De 20 verste A-listeskuespillerne gjennom tidene

Dette er kanskje en av de mest frustrerende listene som noen gang har vært å gjøre. Å være en stor fan av filmer og skuespillerne i dem bryr meg ikke ofte om å kritisere, men når ting bare ikke ser riktig ut eller på en eller annen måte ikke kommer av som de skal, blir det litt lettere. Skuespillere gjør det de kan for å underholde massene, de takler følelser som er ment å få oss til å føle oss lykkelige, triste, sinte, og er på mange måter forfatterne av inspirasjonen vi tar med oss gjennom våre dager. Men for å være helt ærlig, er det de blant rekkene som tjener på følelsene våre uten virkelig å tjene lønningsdagen de får. En håndfull A-liste-kjendiser ser ut til å kaste seg forbi herlighet som holder dem relevante i dagens tid. Det er derfor det er en slik liste som tidenes verste A-liste-skuespillere.

De anses fortsatt som gode, men de har ikke gjort noe bra på en stund. Her er 20 personer som har en tendens til å tjene mer på nostalgi og tidligere triumfer enn noe annet.

20. Ben Affleck

Affleck har hatt en slags opp og ned karriere så langt som har sett ham ta på seg ekte stinkere og likevel komme brølende tilbake med en eller flere roller som ser ut til å forløse ham på en eller annen måte. Det varemerkeutseendet som ser ham sette kjeven og gi et glis som sier 'her går vi igjen' har blitt en gest du ser i hver film nå, og det er vanskelig å ikke være enig i følelsen.

19. Owen Wilson

Han ser ut som om han er i ferd med å fnise i hvert eneste skudd, som om skuespillet hans er like morsomt, eller han finner alt rundt seg rett og slett for morsomt til å holde et rett ansikt. Hans følelse av komedie og hans levering er vanligvis på punkt og kan wow publikum, men når det er på tide å være seriøs, er det som om han bare ikke kan få den siste vitsen ut av hodet.

18. Vince Vaughn

Han kan være virkelig morsom som du så på Old School, men den uheldige delen er at han vil prøve å ri det morsomt i årevis, selv når hjulene har falt av. Hans angrep i mer seriøse filmer føltes bare litt skumle, og da han prøvde å blande drama med komedie, var effekten som å prøve å blande en skinke-sandwich med peanøttsmør og gelé. Gir ingen mening, ikke sant? Vel, slik føltes det for mange mennesker da Vaughn prøvde det.

17. Ryan Phillipe

Denne fyren var faktisk på vei til å spille Captain America. Overrasket? Ja, resten av oss var også, men heldigvis kom Chris Evans, og vi fikk ikke den store Hollywood-faux pas. I tillegg til det har Phillipe vært litt farget av roller som han hadde i Cruel Intentions hvor han kanskje kunne ta på seg noen på hans størrelse, men ikke mye å se på etter det. Pretty-boy-utseendet egner seg egentlig ikke til mange andre roller i disse dager.

16. Luke Wilson

Wilson blir overskygget av stort sett alle som han spiller sammen med. På Old School skulle han være ledende, men Vaughn og Ferrell dominerte stort sett. Faktisk dyttet hele rollebesetningen ham til side og tok over filmen. Kanskje det var effekten de gikk etter da de stemplet ham som gudfar, for å isolere ham og få det til å virke som om han var bak kulissene og trakk i tråd. Men hvis det var tilfelle, hva er unnskyldningen for de andre filmene hans?

15. Val Kilmer

Kilmer hadde et slikt løfte da han var yngre og i bedre form. Hans skildring av Doc Holiday lever fortsatt i legenden med en legion fans som hevder 'I'm your huckleberry'. Men så begynte han å falle av kartet og se, han ble offer for forbannelsen til Batman. Det er rart hvordan den forbannelsen begynte med Kilmer og nesten døde etter at Clooney var ferdig med den. Etter den mislykkede rollen har imidlertid Kilmer begynt å falme ut enda mer, nesten helt til utryddelse.

14. Christian Slater

Det er litt vanskelig å si at karrieren hans noen gang var fullt lovende og hadde et rett ansikt. Han var flott en liten stund og bleknet av. Så kom han tilbake og bleknet av igjen. Han ble aldri helt uttonet, men han syntes absolutt å velge tiden for å gjøre et comeback. Det eneste problemet der er at han ikke alltid valgte de beste tidene. Det er som om han prøvde å være mote sent til de nyeste trendene og avvikle bare å gå glipp av det.

13. Jean Claude Van Damme

Jeg tror mange av oss har ventet på mer karakterutvikling siden hans tidligste dager som skuespiller. Han spiller nesten alltid fyren som trenger å kjempe for noe, å stå for noe, og er aldri skyld i de dårlige tingene som skjer med ham. Det er en nisje for å være sikker, men med årene har det blitt mer et spor som han ikke ser ut til å trekke seg ut av. Nå for tiden ser han ut til å ta rollen som mentor som har sett noen ting og gjort noen ting.

12. Kevin James

Han virket nesten som en wannabe-erstatning for John Belushi og Chris Farley på et tidspunkt. Den eneste forskjellen er at han ikke egentlig har utseendet eller den David Spade-lignende sidekick som han kan falle tilbake for å være ekstra morsom. Han har et slags dumt ku-utseende som han bruker til komisk effekt, men kan bare sees så mange ganger før du begynner å tro at han har en skrue eller to løs oppe. Han er et morsomt individ, men han er ikke den samme typen som Belushi og Farley var.

11. Terrence Howard

På egen hånd og uten behov for backup er han faktisk en flott skuespiller. Men når du sammenkobler ham med noen andre som har et ego som er lik eller større enn hans, er det sannsynligvis en slags konflikt. Han mente faktisk at lønnen hans måtte være på nivå med Robert Downey Jr., som er nesten komisk. Mens avviket i lønn er bemerket og ikke alltid riktig, så gjorde Howard ikke den samme ytelsen som Downey, og i sannhet ikke ble savnet i den andre. Beklager Terrence, men Don Cheadle tok pengene og omdefinerte Rhodey, på en god måte ikke mindre.

10. Channing Tatum

Han er ikke dårlig i actionscener, men når det gjelder drama eller noe annet enn komedie, ser det ut til at han sliter som om han går gjennom kvikksand. Det hele flyr etter leppene og ser seriøst ut, flyr ikke like bra når det blir snakket med ham på en seriøs måte. Faktisk virker det i noen filmer nesten som om noen skuespillere vil slå ham for å se om han er våken når de alvorlige øyeblikkene treffer. Kanskje en av scenehendene burde ha en lang pinne for å stikke ham med av skjermen for å sikre at han ikke snoozing med åpne øyne.

9. Steven Seagal

Hvor skal jeg starte? Hans skuespill har vært forferdelig siden 1980-tallet da filmene hans faktisk var populære. Det var lett å gi ham et pass fordi handlingen var underholdende og trodde at han kunne knekke bein og kaste folk rundt så uanstrengt var ganske kult. Så gikk folk ut og prøvde det og fant ut at vekten til et fullvoksen menneske ikke er som en av dummiene eller trente stuntmenn som vender og slenger seg rundt på skjermen. Steven Seagal ville imidlertid ofte spille det ved å si at han var en av de største Aikido-mestrene i verden. Lurer du på hvorfor folk begynte å trekke bort fra ham?

8. Bokeem Woodbine

Woodbine ser ut til å være bekymret, nesten som om han forventer at det kommer problemer når som helst. Hans skuespilledybde er ikke i nærheten av der det trenger å være for noen av hans kaliber, og til tross for hans morsommere roller ser han ut til å ha to eller tre innstillinger for uttrykkene sine, og etter det ser han bare tapt ut.

7. Jamie Kennedy

For å være ærlig er det virkelig overraskende å se denne fyren dukke opp i så mange roller som han gjør for bare å være litt spiller i filmer. I Scream var han den perfekte over den beste filmbuffen som alle burde ha lyttet til for å overleve. Men så, etter det, ble han på en måte den irriterende filmen geek know-it-all som folk kanskje hadde jublet for da han bet den store. Siden da har rollene hans virket som et forsøk på å komme tilbake til berømmelsen som hans Randy persona startet opp, men egentlig har det ikke vært mer enn en mislykket gimmick etter den andre.

6. Rob Schneider

Kanskje hvis han ville ha knyttet seg til Grown Ups 2, ville kritikken som ble pålagt hans måte blitt redusert. Eller kanskje ikke, for han greide å opptre i noen flere stinkere underveis før Sandler bestemte seg for å gjøre en oppfølger. For å være helt ærlig er han morsom, men han virker mer som et tilleggskarakter og mindre av en ledende mann som ble forsøkt i The Benchwarmers. Schneider kan bare ikke etterligne en tøffing eller en ledende skuespiller så godt.

5. Dane Cook

Hans komedie over toppen er akseptabel på scenen, men på storskjermen virker det bare som for mye. Og når han prøver å bli seriøs og spille en oppriktig rolle, virker det fortsatt som om han bare venter på øyeblikket med en vits eller et dumt skrap som skal få oss til å le. Det kan ha fungert i Månedens ansatt og Good Luck Chuck, men i filmer som Mr. Brooks føltes det bare galt på så mange nivåer.

4. Chris Klein

Har du lagt merke til hvordan han aldri har gått ut av Oz-rollen sin fra America Pie? Det er som om han tok en titt på karakteren og skjønte at han kunne transponere den på stort sett alt annet han gjorde. Selv i Rollerball utvidet han seg ikke mye. Han har alltid hatt det gutteaktige, kule, kjekke utseendet og måten som presset ham gjennom den første amerikanske paien. Dessverre fungerer det ikke egentlig i filmer som Street Fighter og We Were Soldiers. Han har dybden til å være en stor skuespiller, men det er som om han fortsetter å savne den metaforiske rampen som vil føre ham til det nivået

3. Josh Hartnett

Han ble kjedelig etter den første øyeknipende treleveransen i karrieren. Alt blir levert på samme måte som i tre, han virker uinteressert i nesten alle roller han spiller, og for å være helt ærlig er han ikke troverdig som noen av hans karakterer. Selv som Slevin i Lucky Number Slevin måtte du virkelig lure på om han ville være der. Og seriøst, hvilken fyr med selvrespekt som ikke ville være så nær Lucy Liu i de mer ømme scenene i filmen? Hartnett virket bare ikke så interessert.

2. David Arquette

Det er bare en konstant venting å se når han skal spas ut. Du vet at den kommer fordi den kommer med hver rolle han noen gang har tatt. Fra Ready to Rumble til tiden han brukte på showet My Name is Earl David Arquette har ennå ikke funnet en film der han ikke kan bli full av sprø. Det ser ut til å være en del av hans DNA som bare krever at han blir nøtt i ny og ne som for å berolige sin egen følelse av normalitet. Noen ganger er det morsomt, men andre ganger er det litt ubehagelig, nesten som fyren ved en begravelse som prøver å knekke en vits for å lette spenningen. Ja, den slags ubehagelig.

1. Hayden Christensen

Mange kaster skygge på denne fyren for nesten å ødelegge Star Wars-serien med sin mindre enn fantastiske representasjon av Anakin Skywalker. Fra Jake Lloyd til denne fyren ble rollen nesten ødelagt med tre, utrolig skuespill og en sans for humor som virket hermetisk slik at den kunne tas ut og luftes ut for publikum å se. Hvis det var hans eneste falske pas, ville fans kanskje ha tilgitt ham etter en stund, men det var bare den mest merkbare hendelsen. Rollene hans i Takers og Jumper har også kommet under alvorlig angrep for hans lamme forsøk på å prøve å opptre som en seriøs karakter. Jumper var et kult premiss som kunne ha vært noe, men så gikk de og kastet Hayden Christensen. Selv Samuel L. Jackson kan bare gjøre så mye for å redde en film.

Det er forstått at mange mennesker ikke er enige i denne listen, men det er poenget med å kritisere. Det er alle subjektive mennesker, og jeg er glad for å diskutere det med noen.

Lagre