Skal vi se en Jump Street 23 eller 24?

Hvilken Film Å Se?
 

Som Sandy Schaefer fra ScreenRant har sagt det vi ser ut til å ha rett i å forutse 23 og 24 Jump Street, men ikke helt i den rekkefølgen. Mens du lurer på akkurat hva som kan være i vente for de to heltene fra de to første filmene, Jenko og Schmidt, har vært gjennom videregående skole og høyskole, vil det neste logiske trinnet være, vel, det er vanskelig å si. En ting som skal snakkes om frem til de neste to filmene er over og ferdig med, er det faktum at 24 Jump Street kommer ut først, bare etterfulgt av 23 Jump Street etterpå. De to filmene kommer av en eller annen grunn til å bli delt opp og vist i omvendt rekkefølge ifølge Matthew Mueller fra ComicBook og omtrent alle andre. Akkurat nå ser det ut til å være alt som noen vet med sikkerhet siden filmen fortsatt er under utvikling og vil ta litt tid å avslutte.

Ærlig talt skjønt 22 Jump Street virker som det burde ha vært den siste siden progresjonen fra videregående skole til høyskole burde vært det siden det var en fin, jevn overgang som fortsatt var vanskelig å fullt ut akseptere siden Hill og Tatum ikke akkurat som de gjennomsnittlige unge menneskene dine med tanke på at de er så mye eldre. Men i ånden til hele Jump Street-holdningen gjorde de definitivt filmene minneverdige, og de fikk til og med oppfølgeren til å se ganske bra ut. Men hvis du leser hva Allison Willmore fra BuzzFeed har å si du kan finne deg selv i det minste enig i at oppfølgere ikke er helt forferdelige som folk tror, og 22 Jump Street gjorde faktisk en ganske god regnskapsføring av seg selv. Men å gå tilbake til brønnen igjen og igjen vil slags vise det desperate behovet for historiefortelling som bare så mye resirkulering av gamle historier kan hjelpe. I hovedsak var disse to første filmene flotte, de var en retur til showet som mange av oss likte å se på og sannsynligvis ønsket å fortsette forbi 90-tallet. Men å strekke det lenger virker som om det kan være en stor feil og mer enn det, det virker som om det ville bryte fra den konvensjonelle ideen om at gode forfattere kan komme på måter å presentere noe på en måte som folk vil elske.

Helt ærlig kan du bare bruke den linjen så lenge før du endelig slutter å tro på den selv, siden du i sannhet bare kan bruke en historie så mange forskjellige måter før den begynner å floss i kantene som et godt slitt teppe. Når det har skjedd, er det på tide å legge det opp en stund og la det hvile mens du finner nye ideer og historier å kjøre med. Jump Street har blitt et kulturelt popfenomen igjen takket være de to første filmene, men det føles som om to andre bare ville fullføre det og få folk til å lure på hvorfor noen trodde de kunne lage en franchise ut av denne ideen igjen. Det er veldig lett å si at det kanskje bare flopper for å se det kaste ut enorme antall som de to første, men å forvente å tro at Tatum og Hill blir yngre på dette tidspunktet ser ut til å invitere de mest lettleste og lettunderholdte individene mens resten av oss ser på filmen og lurer på hvorfor den fortsatt er rundt.

Jeg kan imidlertid ta helt feil, disse filmene kan være like gode som de to første, og i så fall vil jeg gjerne spise ordene mine. Jeg likte de to første, de var morsomme, de engasjerte, de tok en idé fra 80-tallet og skapte noe tiltalende ut av det på en måte som var oppdatert og lett å forholde seg til. Men virkelig og virkelig ser det ut til at, til tross for statistikken og billettkontoret, har denne historien blitt spilt ut. Hvis skaperne skulle bruke forskjellige skuespillere som faktisk så yngre ut og holdt Tatum og Hill som mentorer, kan det være en ting, men ber oss om å tro at de kommer tilbake etter så lang tid og kommer til å bli brukt som yngre versjoner av seg selv nok en gang tigger allmennheten om å tro på mer enn bare filmmagi. Det ber oss om å dumpe hjernen vår på døren og bare godta det som er på skjermen. Nå med noen filmer vil jeg gjerne gjøre dette, og det vil mange mennesker gjøre, men det er grenser for hvor langt det kan skyves, og dette ser ut til å nå de nevnte grensene ganske raskt med bare implikasjonen av det som kommer.

Så forhåpentligvis gjør filmene det bra når de kommer ut, og jeg vil gjerne skrive ned at jeg tok feil og ikke ga det en sjanse. Men som det er blitt sagt tidligere, vil jeg ikke holde pusten.